AKTUELT   
  ARKIV   
  OM NGOFA   
  FISKEREGLER   
  FISKEPLASSER I 
GLOMMA
 
 
  FISKEPLASSER I 
AAGAARDSELVA
 
 
  FISKEKORT   
  ADKOMST   
  LAKSEBØRS   
  LINKER   
  RAPPORTER   
  SKJELLANALYSER   
  INFO-FOLDER   
  DRIFTSPLAN 08-18   
  VILLFISK ELLER  OPPDRETT?   
  GJENUTSETTING  AV FISK   
 
Powered by Vnett WEB 


   
 
 
HUNNLAKSEN FREDET, BÅTFISKE FORBUDT

(30. august 2010) NGOFA freder vill hunnlaks i Glomma fra og med 1. september til og med sesongslutt 15. september. I denne perioden vil også båtfiske være forbudt.   
 Skånsom utsetting er viktig når de verdifulle hunnfiskene skal ut i elva igjen.

Myndighetene har satt gytebestandsmålet (GBM) for Glomma til 96 gytende hunnfisk, og det er med dette som bakgrunn vi nå går inn med fredning og utsettingsplikt for vill hunnfisk de siste to ukene av sesongen.

– Vi regner for så vidt med at gytebestandsmålet er innenfor rekkevidde. Men vi ønsker også at gytefisken skal være av det rette slaget. Vi ønsker at flest mulig av de hunnene som skal konkurrere om de ytterst få gyteområdene i Glomma nedstrøms Sarpsfossen skal være villfisk, ikke rømt oppdrettsfisk, sier NGOFA-formann Kjell Cato Strand.

Etter at vi i fjor mente å se en liten bedring i situasjonen, er nemlig fangstene i Glomma denne sesongen tilbake på et negativt spor; innslaget av oppdrettsfisk er veldig høyt – grovt anslått til 70–80 prosent. Men i fjor så vi også at det kom ny og blank villfisk helt på tampen av sesongen. Dette er også en grunn til at den ville hunnfisken nå fredes.
– Og dersom sportsfiskerne også setter ut vill hannfisk, er det selvfølgelig bare bra, sier Strand.

Når det gjelder forbudet mot båtfiske, begrunnes det med at NGOFA ønsker størst mulig kontroll med den fisken som fanges og avlives i fredningsperioden.

For sportsfiskerne betyr fredningen altså at fra og med onsdag skal all vill hunnlaks settes skånsomt ut igjen. Det betyr også at fisken må håndteres forsiktig under landing. Klepp er selvfølgelig bannlyst, og man bør også unngå å bruke håv der dette er mulig. Dersom fisken må løftes, skal dette skje med støtte under buken – den skal altså ikke løftes etter halen. Ved gjenutsetting er det viktig å holde fisken på rett kjøl i vannet.

Les gjerne folderen fra NJFF som omhandler gjenutsetting, den ligger under linker i høyremargen her på nettsiden vår.

I tilfeller der villfisk er så skadet at det strider mot dyrehelsehensyn å sette den tilbake i elva, og den således må avlives, pålegges fiskeren plikt til å underrette fiskeoppsynet umiddelbart. Slik fisk skal, i likhet med reglene som gjelder for feilkroket fisk, innleveres til fiskeoppsyn. Fiskeren skal altså ikke kunne beholde en slik fisk selv.

Dersom fiskeoppsyn påtreffer fisker som har avlivet villfisk, vil fisken bli beslaglagt.

NGOFA vil sørge for å informere om fredningen gjennom oppslag ved P-plasser og gapahuker. Noen steder vil du også finne plakater som illustrerer de mest vanlige forskjellene mellom villaks og oppdrettslaks. Vi bringer også noen av dem her, i tekst:

Kjennetegn villaks:
Symmetrisk og velproporsjonert kroppsform. Torpedoformet.
Få prikker under sidelinjen.
Rette og velformede finner uten sammenvokste stråler. V-formet avslutning på halefinne.
Gjellelokk slutter tett inntil.

Kjennetegn oppdrettslaks:
Ofte mer plump og «oppblåst» kroppsform.
Kan ha høyere antall prikker under sidelinjen.
Kraftig reduserte og forkrøplede finner. Forreste stråler på rygg- og brystfinner er ofte sammenvokste eller skjeve.
Skader på halefinne. Denne kan ha deformasjoner og rene sliteskader fra merdene, være flisete og avrundet, i noen tilfeller som en padleåre.
Gjellelokk kan være forkortet og skaper glippe i bakkant. Gjellelokk har ofte hakk og skader.

Viktige forskjeller mellom ville hannfisk og hunnfisk:
Underkjeven: Hannfisken har en mer eller mindre kraftig krok, avhengig av hvor lenge den har stått på elva. Hunnfisken har ingen definert krok, men nærmest en liten kule helt fremst på underkjeven.
Hodeform: Hannfisken har som regel et kraftig hode som også kan være litt avlangt i formen. Hunnfisken har mindre og buttere hode, og som regel virker det lite i forhold til resten av kroppen.
Gattåpning: Hannfisken har oftest helt jevn og glatt gattåpning, hunnfiskens kan være mer ruglete og ujevn, og for fisk som har stått en tid på elva vil rognledere begynne å bli synlige.

Det er vanskeligst å skille mellom hunn og hann hos nygått smålaks på 1–3 kilo. For å være på den sikre siden kan disse gjerne settes ut igjen uansett, dersom man ikke er sikker på at det er en oppdrettsfisk.

Roger Teig







Tilbake til arkiv

Tilbake til hovedsiden

 
       
    10 SISTE FANGSTER I ÅR

Hans Petter Berg
Arnt Helge Syrstad
Pål Strandli
Jack Olsen
Geir Thorvaldsen
Knut-Olav Melby
Arnt Helge Syrstad
Levert til A Ø
Ulf Bergli
Kjell Larsen
 
       
    GLOMMA:

Antall totalt: 0 (0 kg)
C&R: 0 (0 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)

 
    TOPP 10 I ÅR

 
       
    TOPP 10 SIDEN 2005

17,7 kg - Christer Hansen
15,5 kg - Tormod Svendsen
15,1 kg - Ansgar Gundersen
15 kg - Fred Trondsen
14,1 kg - Kim Johansen
13 kg - Morten Martiniussen
13 kg - Lars Andre Johansen
12 kg - Rune Askautrud
12 kg - Johnny Jensen
12 kg - Lars Andre Johansen
 
       
    AAGAARDSELVA:

Antall totalt: 28 (207,8 kg)
C&R: 21 (156,6 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)

 
    TOPP 10 I ÅR

10 kg - Zbigniew Piwowar
10 kg - Kjell Kristiansen, Moss
10 kg - Kjell C Strand
9,5 kg - Arnt Helge Syrstad
9,2 kg - Levert til A Ø
8,5 kg - Øyvind Myrstad
8,5 kg - Kjell Larsen
8,5 kg - Lars Søder
8,4 kg - Knut-Olav Melby
8,2 kg - Ragnar Itland
 
       
    TOPP 10 SIDEN 2005

18 kg - Tor Fredrik Esplo
17,2 kg - Odin Bakkerud
17 kg - Tore Solgaard
15,7 kg - Stian Nicolaysen
15,5 kg - Stig O. Sætherbakken
15 kg - Ketil Edvardsen
14,5 kg - Ole Bastesen
14,5 kg - Daniel Lyczak
14,5 kg - Jack Olsen
14,4 kg - Trond Pettersen
 
       
    10 SISTE LINKER

Glb vannføring Glomma
Betal fiskeravgift
Fangstbørs Numedalslågen
Norske Lakseelver
Utne camping
Mandalselva
Gjenutsetting, slik gjør du
Stjørdalselva
Hvordan er været?
Namsen