AKTUELT   
  ARKIV   
  OM NGOFA   
  FISKEREGLER   
  FISKEPLASSER I 
GLOMMA
 
 
  FISKEPLASSER I 
AAGAARDSELVA
 
 
  FISKEKORT   
  ADKOMST   
  LAKSEBØRS   
  LINKER   
  RAPPORTER   
  SKJELLANALYSER   
  INFO-FOLDER   
  DRIFTSPLAN 08-18   
  VILLFISK ELLER  OPPDRETT?   
  GJENUTSETTING  AV FISK   
 
Powered by Vnett WEB 


   
 
 
PÅ LAKSENS ENEMERKER

(12. november 2008) NGOFA gjennomførte midt i forrige uke en grundig telling av gytegroper i Aagaardselva. Ved hjelp av fridykking ble det registrert over 140 ferske gytegroper. Det tilsier at årets gytebestandsmål er nådd.   
 Hans Petter Berg tar en pustepause under registreringen av gytegroper i Aagaardselva. FOTO: INGAR AASESTAD

Formålet med undersøkelsen – som ble gjennomført med Hans Petter Berg og naturforvalter Ingar Aasestad fra firmaet Naturplan som dykkere – var å fastslå om det var mulig å telle gytebestanden i elva med en viss nøyaktighet. Sikten i vannet var for dårlig til å telle gytefisk, men metoden viste seg svært god med henblikk på å registrere gytegroper.

Hele elva fra Sølvstufoss til Tranga ble saumfart av dykkerne, og i tillegg ble området ved Gressbakken grundig gjennomgått. Totalt ble det registrert 141 gytegroper, noe som er et minimumstall. Dette fordi strekningen fra Gressbakken til Hjulet ikke ble gjennomgått, og fordi undersøkelsen skjedde på et tidspunkt da det fortsatt var full fart i leken.

Over 100 av gytegropene ble lokalisert i området rundt Øvre og Nedre Holme, som altså uten tvil fortsatt er elvas fremste, naturlige gyteområde. Her kunne også prosjektets deltagere fra land observere lekende laks i stort antall og i voldsom aktivitet.

– Men det var også gledelig å se at arbeidet som NGOFAs dugnadsgjeng har gjort de to siste årene, med utlegging av 70-80 tonn ny gytegrus, bærer frukter, sier NGOFAs formann Kjell Cato Strand.

De største av disse områdene er ved Gressbakken og Vaier'n. Her ble det talt henholdsvis 15 og 10 gytegroper i den nye grusen. – Men også «småklattingen» vi har bedrevet Under Raset og i området ved Rullesteinene blir satt pris på av laksen. All grus vi har tilført elva, er nå tatt i bruk, konstaterer han.

Et uttrykk for at alle tilgjengelige områder i elva benyttes, fant vi ved Hyttebrekket. Her er det foreløpig ikke gjort noen arbeider i NGOFAs regi, men laksen hadde likevel forsøkt å gyte på den svært grove elvebunnen, med den følge at rogn lå åpent og ubeskyttet. Laksen hadde rett og slett ikke hatt grus nok til å grave over rogna etter gytingen. Og mens vi oppholdt oss på plassen, kunne vi se karpefisk (stam?) som mesket seg i «kaviaren».

Naturforvalter Ingar Aasestad konkluderer da også i sin rapport med at bunnforholdene i store deler av elva er hemmende for naturlig reproduksjon.

– Produksjonen i Aagaardselva begrenses i dag av mengden tilgjengelig gytesubstrat. Undersøkelsen ble foretatt omtrent midt i gyteperioden, og allerede på dette tidspunktet var alle tilgjengelige gytearealer tatt i bruk. Videre gyting vil dermed innebære at etablerte gytegroper graves opp og delvis ødelegges. Produksjonen vil dermed ikke kunne økes vesentlig med flere hunner til stede – uten større tilgang på egnet gytesubstrat. NGOFA har allerede gjennom dugnad økt gytearealene i elva fra 122 m2 til ca 230 m2. Dette arbeidet er svært ressurskrevende og må gjennomføres over en del år. I første omgang peker Hyttebrekket seg ut som et egnet område, sier Aasestad blant annet i rapporten.
Han mener også det er sannsynliggjort at gytebestandsmålet på 54 hunnlaks er nådd i inneværende år.

– Alt i alt mener jeg disse resultatene var oppløftende, sier Kjell Cato Strand. – Vi er også veldig klar over at mangelen på god gytegrus, i tillegg til den lave vannføringen på vinteren, er de mest hemmende faktorene for laksen i Aagaardselva. NGOFA ønsker derfor å fortsette å øke potensialet ved å legge ut grus også i årene som kommer. Vi satser dessuten på å gjennomføre en slik telling av gytegroper hvert eneste år – i hvert fall i noen år framover – for på den måten å skaffe oss et sammenligningsgrunnlag og for å kunne holde en relativt god kontroll på størrelsen på gytebestanden, sier han.

NGOFAs formann minner om at det som et «tilskudd» til den naturlige gytingen, også i år vil bli satset på rognkasser som virkemiddel. – Vi betrakter fjorårets prøveprosjekt med utsetting av omtrent 5.000 rogn i kasser ved Sølvstufoss som vellykket. Det ble observert store mengder yngel fra kassene etter klekkingen. I år blir prosjektet derfor kraftig utvidet, og hvis alt går som det skal, vil det om noen dager være satt ut over 30.000 befruktede rogn i elva i området øverst ved Sølvstufoss, sier Strand.

Roger Teig



PÅ STENGRUNN: Her har laksen gytt ved Hyttebrekket, men rogna ligger ubeskyttet på den grove elvebunnen. FOTO: INGAR AASESTAD



Tilbake til arkiv

Tilbake til hovedsiden

 
       
    10 SISTE FANGSTER I ÅR

 
       
    GLOMMA:

Antall totalt: 0 (0 kg)
C&R: 0 (0 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)

 
    TOPP 10 I ÅR

 
       
    TOPP 10 SIDEN 2005

17,7 kg - Christer Hansen
15,5 kg - Tormod Svendsen
15,1 kg - Ansgar Gundersen
15 kg - Fred Trondsen
14,1 kg - Kim Johansen
13 kg - Morten Martiniussen
13 kg - Lars Andre Johansen
12 kg - Rune Askautrud
12 kg - Johnny Jensen
12 kg - Lars Andre Johansen
 
       
    AAGAARDSELVA:

Antall totalt: 0 (0 kg)
C&R: 0 (0 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)

 
    TOPP 10 I ÅR

 
       
    TOPP 10 SIDEN 2005

18 kg - Tor Fredrik Esplo
17,2 kg - Odin Bakkerud
17 kg - Tore Solgaard
15,7 kg - Stian Nicolaysen
15,5 kg - Stig O. Sætherbakken
15 kg - Ketil Edvardsen
14,5 kg - Ole Bastesen
14,5 kg - Daniel Lyczak
14,5 kg - Jack Olsen
14,4 kg - Fred Trondsen
 
       
    10 SISTE LINKER

Glb vannføring Glomma
Betal fiskeravgift
Fangstbørs Numedalslågen
Norske Lakseelver
Utne camping
Mandalselva
Gjenutsetting, slik gjør du
Stjørdalselva
Hvordan er været?
Namsen