| |
«NYE RASET» SKAL FJERNES
| (19. desember 2006) NGOFA har nå fått tillatelse fra alle involverte myndigheter til å starte fjerning av «Nye raset» helt øverst i Aagaardselva. – En riktig fin julegave, konstaterer NGOFAs formann Kjell Cato Strand. |
|
DIGRE BLOKKER: Steinblokkene i «Nye raset» har solide dimensjoner. Nå skal de fjernes. FOTO: REINERT FREDRIKSEN |
NGOFA startet denne prosessen for et års tid siden, da det sittende styret er av den oppfatning at «Nye raset» siden det gikk i elva for ti års tid siden, har medvirket til å utarme Aagaardselva som lakseelv. Raset førte til at vannspeilet under Sølvstufoss ble betydelig hevet, noe som i sin tur har medført at laksen på høy vannføring uten særlige problemer har kunnet forsere terskelen. Men når gytetida nærmer seg og vannstanden som regel er lav, har bare ytterst få, om noen, funnet veien ned igjen til gyteplassene i Aagaardselva.
– Noen få har kanskje klart å gyte i Glomma ovenfor Sølvstufoss, men her er forholdene dårlige, det har tidligere undersøkelser vist. Vi vet også at en god del laks har sluppet seg ned hovedvassdraget og er blitt fanget ved inntaket til demningen i Sarpsfossen. Ved flere anledninger har vi rykket ut og transportert fisk derfra til områdene under fossen, sier Kjell Cato Strand.
I tillegg har raset øverst i Aagaardselva ført til at det på lav vannstand dannes to atskilte dammer, en mellom Sølvstufoss og «Nye raset», og en mellom det nye og det gamle raset litt lenger ned. Her så vi senest før regnværet satte inn i høst, at det var gytelaks som fysisk var stengt inne, uten mulighet til å vandre verken opp eller ned.
– Så totalt sett mener vi at Aagaardselva vil tjene på at vi får vekk noen av disse digre steinblokkene, og det var derfor vi bestemte oss for å søke om å få «gjenopprette gammelt elveløp», sier Strand.
Han presiserer at det ikke er meningen at fisken skal hindres helt i å passere Sølvstufoss. – Vi ønsker bare å beholde litt mer av gytefisken, og bygge opp stammen nedenfra. Men vi har for eksempel ingen tanker om å stenge den eksisterende laksetrappa i Sølvstufoss, sier han.
Det har altså gått nesten et år siden NGOFA sendte den første søknaden til NVE, og det har siden vært mange runder både mellom NGOFA og myndighetene, og de forskjellige myndigheter imellom.
– Saken har tatt tid, men det er kanskje ikke så rart når man vet hvor mange lovverk som må inn i bildet, og hvor mange hensyn og vurderinger som skal tas, sier Kjell Cato Strand. Han har i arbeidet overfor myndighetene hatt uvurderlig hjelp fra Hans Petter Berg – byggmester og laksefisker – som har bistått med innhenting av dokumentasjon, beskrivelse av arbeidsmetoder og formgivning av søknader. I sluttfasen har også fiskeforvalter Leif R. Karlsen og vassdragsforvalter Håvard Hornnæs i Østfold fylke vært sentrale støttespillere.
Søknaden er nå vurdert av følgende instanser, som alle har gitt grønt lys:
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE):
Har vurdert søknaden som ikke konsesjonspliktig etter vannressursloven.
Fylkesmannen i Østfold:
Har vurdert saken og gitt tillatelse på grunnlag av lov om laks- og
innlandsfiske, forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, bestemmelser i
forskrift om fredning av Aagaardselva naturreservat, vernebestemmelser for Valbrekke landskapsvernområde og forurensningsloven.
Sarpsborg kommune v/seksjon miljø, landbruk og friluftsliv :
Har vurdert saken, gitt tillatelse og anser tiltak å være i tråd med kommuneplanens arealdel og formål i arealplaner.
Sarpsborg kommune v/byggesaksavdelingen:
Har vurdert saken og gitt tillatelse på grunnlag av bestemmelser i
plan- og bygningslov samt forskrift om saksbehandling og kontroll.
– Så nå skal det være bare å sette i gang. Jeg håper at vi kan få gjort mye i perioden januar-mars i 2007. Ettersom det i denne perioden verken foregår gyting eller klekking, vil dette være det mest gunstige. Men vi er selvfølgelig avhengige av at vi kommer ned mot minstevannføring i elva, sier NGOFA-formann Kjell Cato Strand.
Han forsikrer at arbeidene vil bli utført så skånsomt som mulig, noe som også er en forutsetning for at søknaden er innvilget. Det er overhodet ikke aktuelt å bringe tunge maskiner inn i elvelandskapet. Det aller meste av arbeidet vil foregå manuelt og på dugnad, i form av boring av hull i steinblokkene og bruk av slegge og kiler.
– Så satser vi på at flommene i elva vil gjøre resten av jobben, ved å transportere massene nedover i elveløpet, sier Strand.
Roger Teig
Tilbake til arkiv
Tilbake til hovedsiden
|
|
|
|
 |
|
| |
|
|
|
| |
|
10 SISTE FANGSTER
I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
GLOMMA:
Antall totalt: 0 (0 kg)
C&R: 0 (0 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)
|
|
| |
|
TOPP 10 I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
TOPP 10
SIDEN 2005
|
|
| |
|
|
|
| |
|
AAGAARDSELVA:
Antall totalt: 0 (0 kg)
C&R: 0 (0 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)
|
|
| |
|
TOPP 10
I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
TOPP 10 SIDEN 2005
|
|
| |
|
|
|
| |
|
10 SISTE LINKER
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
