| |
FARVEL – OG PÅ GJENSYN!
| (25. mai 2013) Den historiske, første utsettingen av lakseyngel fra det nye Glomma kultiveringsanlegg er unnagjort. I perioden 8.-11. mai ble om lag 150.000 små framtidshåp ”sjøsatt” under Sarpsfossen. |
|
GOD TUR! Her settes det forsiktig ut lakseyngel i dammen oppunder Sarpsfossen. Fra v.: Tore Solgaard, Bjørnulf Fjeld og Terje Arnseth. |
Fra en skjermet tilværelse i klekkeriet møter de nå en tøff hverdag i kongerikets største vassdrag. De første ca 100.000 ble satt ut på Kristi Himmelfartsdag. De kan neppe håpe på evig liv, men NGOFA håper i hvert fall på høyest mulig tilbakevandring. For de som overlever oppveksten i elva, får en sjanse i havet.
– Det blir veldig spennende å se effekten av dette. De som ble satt ut nå midt i mai er tross alt ikke større enn ca. 2–4 centimeter, og de støter på mange farer: Store vannstandsendringer, forurensning, predatortrykk fra rovfisk og fugl og oppvekstområder som de seinere årene har fått ganske hard medfart, sier NGOFAs formann Kjell Cato Strand.
– Nå ble riktignok mesteparten av yngelen satt ut på østsiden av elva, der NIVA-undersøkelser har vist at de har best sjanse for å klare seg. Noen få tusen ble også satt ut helt oppe i dammen under fossen inne på Borregaard-området på vestsiden, sier Strand.
– Og så kom storflommen. I øyeblikket går Sarpsfossen i ca 2500 kubikk, og prognosene tilsier fortsatt økning langt utover i neste uke. Det er vel ikke så bra?
– Det er klart at yngelen kunne ha fått en enklere og roligere start. Men som sagt er det meste satt ut på østsiden, der breddene er preget av mye stor stein og større bakevjer. Vi ser for oss at selv om noen blir tatt av strømmen og ført langt nedover elva, så vil veldig mye av yngelen bli presset opp i kantene av elva – der den forhåpentligvis finner både skjul og føde. Vi skal ikke glemme at flommer også er en naturlig del av livet i elva, sier Kjell Cato Strand.
– Når vi kommer til høsten og vannstanden tillater det, må vi gjennomføre elfiske på flere plasser nedenfor Sarpsfossen. Da håper vi selvfølgelig å finne gode forekomster av yngel, men jeg legger ikke skjul på at akkurat det er et stort spenningsmoment, sier NGOFAs største ildsjel.
Han er svært fornøyd med driften av klekkeriet så langt, og den betydelige innsatsen som er lagt ned av NGOFAs frivillige.
– Vi hadde jo en klekkeperiode som strakte seg ut i tid, og blant de første som ble satt over i startfôringskarene, opplevde vi en viss dødelighet – anslagsvis 2.000-2.500 individer. Men for øvrig har det meste gått veldig bra. En skal huske på at vi som driver med dette er inne i en læringsprosess. Vi må drive dette klekkeriet i mange år framover, og vi har høstet massevis av kunnskap denne første vinteren, sier Strand.
Nå står det igjen 23-24.000 yngel i klekkeriet. Disse skal fôres i ett år, og forhåpentlig kan det settes ut omtrent 20.000 smolt våren 2014. Og til høsten blir det nytt rogninnlegg, og en ny generasjon.
Roger Teig
FØR UTSETTING: 100.000 veldig små laks skjønner ikke helt hva som skjer, men noen timer seinere er alle på plass i Glomma. |
DUGNAD: De gjør en stor innsats i klekkeriet: B. Fjeld (foran), O. K. Skaar (fra v), R. A. Olsen, H. Spydevold, H. Andersen, T. Arnseth, S. Jacobsen, W. Dahlstrøm og T. Solgaard (oppe til h). |
Tilbake til arkiv
Tilbake til hovedsiden
|
|
|
|
 |
|
| |
|
|
|
| |
|
10 SISTE FANGSTER
I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
GLOMMA:
Antall totalt: 50 (215,3 kg)
C&R: 43 (185,5 kg)
Uten fettfinne: 30 (142,9 kg)
|
|
| |
|
TOPP 10 I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
TOPP 10
SIDEN 2005
|
|
| |
|
|
|
| |
|
AAGAARDSELVA:
Antall totalt: 50 (312,8 kg)
C&R: 33 (221,1 kg)
Uten fettfinne: 0 (0 kg)
|
|
| |
|
TOPP 10
I ÅR
|
|
| |
|
|
|
| |
|
TOPP 10 SIDEN 2005
|
|
| |
|
|
|
| |
|
10 SISTE LINKER
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
